Økt næringsmangfold gjennom bolig-, by- og næringsutvikling

For et par år siden gjorde Telemarksforskning en undersøkelse der de kom frem til at over halvparten av avgjørelsen om hvor man skal bo (52 %) ble gjort ut fra andre kvaliteter enn jobb. Dette forteller oss at det ikke bare må være fokus på jobbtilbudet, men også på tilbudet ellers. Og der spiller bolig- og byutvikling en sentral rolle. ”For hus treng folk, og folk treng hus”, som Kari Bremnes sier i sangen ”Folk i husan”. Skal en fremstå som en attraktiv region trenger man folk i byen og boliger til folket. Og skal folket bli boende, må man ha en givende jobb å gå til. Et økt næringsmangfold vil gjerne komme av en større diversitet i befolkningen, og kanskje har reduksjonen av store, spesialiserte bedrifter vært med på å fremme tilveksten av mindre, mer uensartede foretak?

De siste årene har det vært satset betydelig på byutvikling i Grenland. For få år siden var Skien en ”død” by etter kl 17.00. Nå, derimot, kan man nesten oppleve nesten en ”italiensk” stemning med spennende bakgårder som små luftige lommer i sentrum .Innimellom kan man ramle innom på en aldri så liten intimkonsert på disse kafeene. Langbryggene har fått ny giv, og der sitter det folk både tidlig og sent. I Porsgrunn har man satset stort på kreativ byutvikling gjennom prosjekter som StedSans. Rådhusamfiet er i tillegg blitt en utendørs arena for konserter og arrangementer. I Langesund er fokuset kystkultur. Brolegging i Storgaten, utvidelse av antallet gjestebryggeplasser og Wrightegaard-kvartalet er tiltak som er satt i gang.

Ser vi på boligutvikling i Grenland er det bygget en god del sentrumsnære boligprosjekter de senere årene. Sammen med byutvikling satser man på bedre utnyttelse av sentrumsarealer, der det legges opp til næringsarealer på grunnflate og boliger høyere opp i bygningene, slik som for eksempel Bratsberg Brygge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Telemark i de første fem månedene av 2010 stod for 1,94 % av alle igangsatte boliger, boliger under arbeid og fullførte boliger i Norge.

Når det gjelder næringsutvikling har Grenland de siste årene ligget mellom 40. og 12. plass. De siste fem årene har Grenland ligget på en 17. plass i snitt. Når det gjelder etableringsfrekvens har vi siden 2000, da målingene startet, ligget mellom 10. og 20. plass. Dette gir en pekepinn på at tiltakene her i regionen, med Etablererkontoret, Innovasjon Norge Telemark og Vekst i Grenland fungerer. I 2009 ble Porsgrunn kåret til årets næringsby av bladet Kapital, noe som er en flott anerkjennelse av regionens næringsliv.

Skjeler vi til Drammen, som i årevis hadde et dårlig rykte og var gjenstand for vitser som ”Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen”, har de gjort et gigantisk løft. De siste årene har Drammen blitt en snakkis, og gått fra å være ”Den stygge andungen” til et sted som vinner Europeisk toppris for byutvikling. Satsningen har vært innom idekonkurransen ”Drømmen om Drammen” i 1987, strategier for sentrumsutvikling og evne til å gjennomføre disse økonomisk, sammen med en av de første sentrumsforeningene i landet. Spesielt strategidebatten er verd å legge merke til. Det ble det største medvirkningsprosjektet i byens historie, der hensikten var å finne frem til visjoner, mål og mulige virkemidler for å finne det samfunnet man ønsket at Drammen skulle være. Fire fremtidsbilder ble skissert opp, og med et temmelig unisont svar fra befolkningen ble kursen staket ut. Det er også verdt å se på hvordan det bevisst settes av arealer på strandområdene av elvebredden til allment tilgjengelige rekreasjonsområder når det utvikles nye boligområder. Og Drammen har snudd befolkningsveksten fra – 0,28 % i 1980 til 1,89 % i 2009 (med toppår i 2007 med 2,41 %). Samtidig har Grenland fortsatt en befolkningsvekst på under 1 %, selv om den har vært stigende de siste årene.

Hva kan vi lære av Drammen? Grenland har egentlig alle muligheter. Næringslivet er i endring og er langt mer dynamisk nå enn for 10-15 år siden. Regionen kan tilby spennende arbeidsplasser for nyetablerte familier i tillegg til gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Vei og bane er under utvikling og avstanden til Osloregionen blir forkortet til langt under to timer. Det er mye spennende utviklingsarbeid i kommunene og gjennom arbeidet med Bystrategi Grenland er det satt fokus på utvikling av miljøriktige løsninger for transport og byutvikling. Dette til tross, vi får ikke den forventede effekten med økt tilstrømning av nye innbyggere. Et virkemiddel Drammen har benyttet er at man har samlet seg om en strategi. Denne strategien har deretter vært styrende for de tiltak som senere er iverksatt enten av kommunen eller næringslivet. Grenland har en strategisk næringsplan (SNP 2008 – 2011), men undersøkelser viser at oppslutningen og kjennskapen til denne er varierende. Mye positivt skjer, men mye kunne også vært bedre. Vår strategiske plan må være forankret hos flere enn Vekst i Grenland og alle som skal bruke den i sitt utviklingsarbeid må føle et sterkt eierskap til planen. Da tar vi et langt skritt i å oppfylle vår ambisiøse visjon – Grenland blant de fem i tjuefem!