Grenland i Telemark

I det følgende ønsker vi å drøfte hensiktsmessigheten ved at Telemarks funksjonelle regioner fører an i næringsutviklingsarbeidet. 

2012 var det året vi kunne ønske flere spennende nye bedrifter velkommen til regionen og fylket. Samtidig måtte vi takke farvel til REC som etter 10 år har etterlatt store verdier og betydelig kompetanse i regionen, men som dessverre ikke kan tilby arbeidsplasser for regionens arbeidsstyrke lenger. I tillegg kunne vi glede oss over at viktige infrastrukturprosjekter ble igangsatt; og at en viktig vegtrasè mellom Grenland og Larvik kunne åpnes i juni. Året viste oss også at selv om store bedrifter legges ned, så er regionens evne til å absorbere og omstille arbeidskraften bemerkelsesverdig stor. Mange fryktet helt andre ledighetstall i Grenland enn det vi nå opplever.

Hvordan står det egentlig til ved årsskiftet 2012/2013? I følge tallknuserne hos Telemarksforsking kunne det gjerne vært bedre. Fylket er tredje sist i siste Nærings-NM. Grenland har beveget seg noe i riktig retning i regionmesterskapet (fra plass 69 til 60 av totalt 83 regioner); men ligger fortsatt langt fra der vi ønsker å være. I denne sammenheng må vi ikke glemme at vi i Nærings-NM konkurrerer innad i en nasjon som lykkes enestående godt i forhold til land og områder det er naturlig å sammenligne oss med. I et litt større bilde har Telemark og Grenland en god posisjon med et ledighetsnivå mange kan misunne oss. 

Både fylkeskommunen, regionene og enkeltkommunene i Telemark er opptatt av hvordan vi samlet og hver for oss skal oppnå større vekst i befolkningen og hvordan vi skal skape flere arbeidsplasser. I dette bildet dukker det fra tid til annen opp synspunkter på at regionale næringsutviklingsselskaper som Vekst i Grenland heller burde jobbe med Vekst i Telemark; altså et økt Telemarksfokus på bekostning av et redusert Grenlandsfokus. For å sette det litt på spissen kan spørsmålet være: Er et regionalt drevet utviklingsarbeid en suboptimal arbeidsmodell når vi betrakter hele fylket under ett? Temaet ble ikke minst adressert under paneldiskusjonen da ViG markerte sine første 20 driftsår 13. november i fjor.

I denne sammenheng synes det hensiktsmessig å drøfte litt nærmere hva som legges i begrepet region. Noen ganger er et fylke en region, andre ganger kan regionen være en samling av fylker, en samling av kommuner, eller for den slags skyld en samling av land. Med andre ord et nokså upresist begrep. I de 20 årene ViG har arbeidet med næringsutvikling har selskapet tatt utgangspunkt i Grenland som en funksjonell og tydelig bo- og arbeidsmarkedsregion.  Dette betyr:

  • At det i prinsippet er likegyldig for innbyggerne i hvilken av regionens kommuner arbeidsplassene og servicetilbudene befinner seg.
  • At det viktigste ved lokalisering av bedrifter i regionen er at dette skjer der bedriften selv mener den kan utvikle best mulig konkurransekraft.

Med et slikt utgangspunkt er det mulig for funksjonelle regioner som Grenland å arbeide målrettet med nyskaping for å oppnå en ønsket næringsstruktur, påvirke og gjennomføre areal-/infrastrukturprosesser tilpasset regionale behov, arbeide med identitetsbygging/profilering som speiler regionens fortrinn, samt andre koordinerte aktiviteter. Denne typen mål og strategiske grep defineres i regionale strategiske næringsplaner som blir til i et tett samspill mellom kommunenes politikere/administrasjon, ulike organisasjoner og ikke minst næringslivet selv.

Vår vurdering er at Telemark med sine 18 kommuner ikke kan defineres som en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion; til det er avstandene for store. Samtidig er næringsstrukturene svært så forskjellige. Det er heller ikke hensiktsmessig for enkeltkommuner å stå alene om utviklingen; dette kan lede til uønskede effekter innad i en funksjonell region. Over tid har det derfor vokst frem fire funksjonelle regioner i fylket vårt; Vest-Telemark, Midt-Telemark, Øst-Telemark (som også er en del av Kongsbergregionen) samt Grenland. Hver av disse regionene har utviklet planer, samhandlingsmodeller og organisasjoner som arbeider for vekst og utvikling.

Når Telemark som helhet ikke lykkes godt nok, tror vi ikke problemet skyldes at utviklingsarbeidet skjer i hver enkelt region. Fraværet av suksess i Telemark er nok langt mer sammensatt enn som så. Vi har tro på at utvikling av fortrinn og muligheter i de funksjonelle regionene vil kunne addere seg opp til en god helhet for hele fylket. Når det er sagt tror vi det er mye å hente på at fylkeskommunen bidrar til å definere og understøtte en fylkesdekkende vekststrategi; en strategi som frigjør positiv energi, som bidrar til å dele viktig kunnskap mellom regionene og som skaper utviklingsrom for den enkelte region. Vårt inntrykk er at fylkeskommunen tar denne rollen på alvor.

Telemark blir sett på som et svært godt merkenavn. Når det er sagt kan både regionene, kommunene, innbyggerne og næringslivet trolig utnytte merkenavnet enda bedre. På oppdrag fra Telemarksreiser og Telemark fylkeskommune vil Snøhetta Design i løpet av kort tid lansere ideer for å kommunisere Telemark utad; spesielt som reiselivsdestinasjon. Her kan det kanskje finnes elementer egnet til å utnytte merkevaren Telemark bedre også innenfor andre sektorer.

Grenland er en stolt del av Telemark, noe vi i de senere år har blitt tydeligere på å kommunisere. Et begrep som Telemarksindustrien synes imidlertid å være uegnet i kommunikasjonssammenheng. Vi tror følgelig ikke det er spesielt hensiktsmessig å inkorporere merkenavnet Telemark i enhver sammenheng.

I samme åndedrag som Telemarksnavnet blir rost opp i skyene, er det mange som hevder at Grenland er et belastet navn. Vi tillater oss å tro at Grenlandsnavnet er et velegnet begrep når ViG på vegne av det regionale fellesskapet skal markedsføre regionen som et næringsområde. Våre målgrupper er bedrifter, investorer og høykompetent arbeidskraft i inn- og utland. For mange av disse er Grenland synonymt med avanserte produksjons- og kunnskapsbedrifter, suveren industriell infrastruktur/kompetanse og med en kritisk masse av underleverandørbedrifter stor nok til å imponere de fleste.

Vi bruker følgelig begrepet Grenland i Telemark for å beskrive to forhold; en ambisiøs funksjonell region med enestående forutsetninger for å lykkes med jobb- og verdiskaping, samtidig som vi ønsker å signalisere at vi er en del av Norges vakreste fylke!

Grenland i Telemark; "Rom for å lykkes, plass til å leve!" 

grenlanditelemark - Du har ikke tilgang til å se dette objektet.

Temabilag; Powered by Telemark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.