Bom, bom, bom

De siste dagene har lokalpressen hatt ett tema som har engasjert innbyggerne i vår region. Saklige og mindre saklige uttalelser har florert i kommentarfelt på nettaviser og Facebook når det gjelder planene om bomavgift i Grenland.

Er Vekst i Grenland for eller imot bommene? Journalister og ”mannen i gata” spør. Ja, bompenger svir; både for næringslivet, for de som bor her og for de som besøker oss. Men å argumentere med ”at da flytter vi til Vestfold” er urimelig. Der er det fem bommer langs E-18, syv bommer i og rundt Tønsberg, og bom ved Horten. Faktisk er Telemark det eneste fylket som pr i dag er helt uten bommer. Så vi kan vel konkludere med at bilistene i Grenland har vært «heldige» frem til i dag.

bomstasjon - Du har ikke tilgang til å se dette objektet.

Vil avgiftsbommer skremme bort næringsliv og befolkning? De aller fleste norske byregioner har omfattende bomløsninger. I Grenland har vi ikke hatt bommer siden 2001; sånn sett har vi hatt et «konkurransefortrinn» over en lang periode. Men; veldig få i de miljøene vi snakker med trekker frem de siste 12 årenes fravær av bommer som et fortrinn for Grenland. Og i Vestfold, som har bommer så det holder, er det som kjent høyere befolkningsvekst enn i Grenland (noe som riktignok har mange årsaker….).

Man trenger følgelig ikke å være rakettforsker for å skjønne at introduksjon av bommer vil svekke kjøpekraften for innbyggerne i Grenland. Dette kan bety mindre handel, mindre kjøp av tjenester – i verste fall lede til bortfall av arbeidsplasser; noe som er tragisk.

Vi tror imidlertid at bedre fremkommelighet for næringslivet, bedre kollektivtilbud og sikrere ferdsel for myke trafikanter vil skape et bedre Grenland.  ViG jobber som kjent for flere jobber og økt folketall. For å få til dette må regionen kunne tilby attraktive næringsarealer med god atkomst, i kombinasjon med trygg og effektiv transport av harde og myke trafikanter. Infrastrukturutvikling er derfor helt nødvendig for å sikre regional konkurransekraft.

I følge www.bypakka.no så ønsker man å sette i gang allerede i 2014 med oppjustering av veinettet vårt. For å få til dette må det bli et økonomisk spleiselag mellom bilistene og det offentlige.  Så kan det selvsagt diskuteres hvor stor bomavgiften skal være (innkrevingstid, rushtidspåslag, mv) og hvor bommene skal være plassert.

Politikerne på Stortinget bestemmer som kjent nasjonens strategi for infrastrukturutvikling. Vi ser at alle byregioner og alle større veiprosjekter må ta i bruk bompengefinansiering. Derfor vil bommer svi for oss i Grenland som for mange, mange andre i dette landet. Det store spørsmålet blir derfor: Hva er det troverdige alternativet når Stortinget år etter år – og i Stortingsperiode etter Stortingsperiode - konkluderer med å anvende brukerfinansiering som modell??

Våre lokale politikere har nå spørsmålet om bomløsninger i fanget. Vi legger til grunn at demokratiske, politiske prosesser vil lede frem til en løsning vi alle kan leve med. 

Temabilag; Powered by Telemark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.