Vekst i Telemark

Det hender ofte at vi får spørsmål om hvorfor fylket ikke kan ha et felles næringsutviklingsselskap som kan hete Vekst i Telemark; det vil si ett apparat som dekker hele fylket.

Det er sommer og kanskje rom for å la tankene vandre litt når det gjelder organisering av næringsutviklingsarbeidet i fylket. I den senere tid har viktige fylkesdekkende initiativ sett dagens lys; her sikter vi blant annet til Industriinkubatoren Proventia AS og salgsprosjektet Invest in Telemark. Det arbeides også med en mulig modell for å samordne fylkets etablererkontorer under en felles paraply.

Er tiden også kommet for et «Vekst i Telemark»? Tanken om en felles instans er besnærende og absolutt verdt å forfølge. Kunne vi for eksempel se for oss et Vekst i Telemark med fire «divisjoner»; Vekst i Vest-Telemark, Vekst i Midt-Telemark, Vekst i Øst-Telemark samt Vekst i Grenland (Obs! gjerne med andre navn)

Som kjent har disse regionene næringsutviklingsselskaper allerede i dag; ett i vest, ett i midtre, to i øst og ett i Grenland. Spørsmålet blir følgelig om det vil være hensiktsmessig å samle dette under en paraply? En slik organisering ville trolig gi større muligheter for å dele kunnskap, arbeide på tvers med relevante prosjekter og sikre en mest mulig helhetlig strategi fornæringsutvikling for hele fylket.

En fundamental forutsetning - sett med mine øyne - er at en slik «divisjonalisert» struktur må tuftes på funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner innad i fylket. Dette må være regioner med tydelig deltakelse/eierskap fra berørte kommuner og etablert næringsliv. Hver av disse funksjonelle regionene bør fortsatt utvikle og følge opp egne strategiske næringsplaner som fokuserer på den enkelte regions utviklingsmuligheter. Et eventuelt Vekst i Telemark må i et slikt bilde også finne sin rolle i forhold til løpende aktiviteter og nye initiativ hos fylkesdekkende organisasjoner som for eksempel Innovasjon Norge Telemark og Telemark fylkeskommune.

Resonnementet over bygger følgelig på at fylket Telemark ut fra vår definisjon ikke er en funksjonell næringsregion. Til det er blant annet avstandene med dagens infrastruktur altfor store. Fylket er imidlertid i nasjonal sammenheng den formelle regionale instans, og er på vegne av fellesskapet en utviklingsaktør innen en rekke områder.
I en funksjonell region bestående av flere kommuner vil man ha følgende kjøreregler: * En ny arbeidsplass i en kommune er nyttig for alle kommunene.
* En bedrift skal loka-liseres på det stedet i regionen som er best egnet for bedriften selv.

Som kjent for de fleste arbeider Grenlandssamarbeidet med å etablere et nytt regionalt næringsutviklingsselskap der i prinsippet all næringsrettet offentlig aktivitet skal organiseres. Dersom modellen går gjennom politisk behandling nå i høst, vil ViG og kommunenes næringsetater snart være historie. En organisering av et mulig Vekst i Telemark (eller noe tilsvarende) har så vidt meg bekjent ikke vært en del av diskusjonene i Grenlandssamarbeidet så langt.

Det er uansett positivt at Grenlandssamarbeidet ved å definere den nye organisasjonsmodellen tydeliggjør verdien ved å videreutvikle Grenland som en funksjonell region.
Det stunder også mot valg. Mye kan tyde på at det kan bli endringer i sammensetningen på Stortinget. En eventuell borgerlig regjering - eller en ny konstruksjon på rødgrønn side - kan ha klare formeninger om å endre strukturen i det offentlige Norge. Går vi mot (tvangs-) sammenslåing av kommuner til større regionkommuner? Vil fylkeskommunene endres, eventuelt avvikles? Vil fylkesmennenes rolle justeres? Uansett vil de funksjonelle regionene trolig «overleve» denne typen strukturelle endringer. Dette fordi disse regionene er tuftet på hvor folk faktisk bor og jobber, og hvordan infrastruktur knytter dem sammen. Ambisjonen må derfor være at funksjonelle regioner i Telemark fortsatt må utfordre seg selv når det gjelder å tilrettelegge for vekst og utvikling, uavhengig av hvilke strukturelle grep som tas.

En ny sammensetning på Stortinget kan også mene noe om det offentliges rolle når det gjeldernæringsutvikling; ikke minst om offentlig sektor skal bruke midler til konkret å stimulere vekst og utvikling i næringslivet.

I disse dager fokuserer nettavisen E24 på temaet Innovasjon Norge og hvordan denne organisasjonen anvender fellesskapets midler. Jeg tillater meg å tro at Norge ville vært en svakere utrustet nasjon dersom instanser som Innovasjon Norge ikke fantes.

Vekst i Grenland AS har siden starten i 1992 arbeidet med å risikoavlaste nyskapere med gunstige lån (noen ganger også tilskudd) for på den måten bidra til flere vekstbedrifter i regionen. Dette gir flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Fokus i ViG er både nyetableringer innen teknologibransjer der regionen synes å ha fortrinn, og ikke minst ved at eksisterende teknologibedrifter stimuleres til ekspansjon med nye produkter, og/eller satsning mot nye markeder.

I Vardens leder 21. juni stilles det spørsmål om grenlandskommunene har fått noknæringsutvikling igjen for de pengene som er brukt i ViG. Vi som arbeider i ViG vil nok hevde at dette har vært riktig anvendelse av fellesskapets midler, men det ærligste svaret får man nok fra den delen av næringslivet som har nytte av slik risikoavlastning. Vi får mange tilbakemeldinger fra bedrifter som mener at bidrag fra grenlandskommunene gjennom ViG har vært nyttig både for å redusere risiko, og ikke minst ved at disse bidragene gjør det enklere å mobilisere ytterligere kapital og ressurser inn mot bedriftene. ViG arbeider også aktivt med å markedsføre regionen overfor målgrupper som investorer, ulike bedriftsmiljøer og den attraktive arbeidskraften som vår region og resten av fylket vil være avhengig av fremover.

I diskusjonen om et mulig Vekst i Telemark må vi heller ikke glemme annen type integrasjon mellom regioner i vårt nærområde. Vi vet alle at Øst-Telemark er offensivt til stede i utviklingen av Kongsbergregionen. Videre at Grenland i siste Strategisk næringsplan strekker ut en hånd til Søndre Vestfold for å bidra til at en etter hvert sterkt forbedret infrastruktur fører til en vinn-vinn-situasjon for begge områdene.

Budskapet er derfor; la oss gjerne utvikle fylkesdekkende instanser som bidrar til vekstfokus, kunnskapsdeling, gode/ samstemte markedsbudskap og effektiv ressursbruk.
Samtidig må de ulike funksjonelle næringsregionene i fylket (gjerne også på tvers av fylkesgrenser) offensivt utvikle egne muligheter og ferdigheter. Summen av dette blir mer Vekst i Telemark!

En organisering av et mulig Vekst i Telemark (eller noe tilsvarende) har så vidt meg bekjent ikke vært en del av diskusjonene i Grenlandssamarbeidet så langt.

Temabilag; Powered by Telemark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.