Universitetet og lokal industri skaper en grønnere hverdag

Ved Universitetet i Sørøst-Norge skaper man dagens og fremtidens miljøvennlige energitiltak. Det er spennende å møte et landsledende teknologisk fagmiljø i Porsgrunn.

Viktig fagmiljø på biogass

Rune Bakke, professor, Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi;  

-Vi har bygd oss opp til å bli ett av de viktigste fagmiljøene på biogass. Opprinnelsen var industrien i Grenland. Vi begynte i 1995 med et felles prosjekt på biogass med Norsk Hydro. De første biogassanleggene for behandling av matavfall utviklet vi på slutten av 90-tallet. De har dannet modell for de store anleggene som har kommet siden. Vi ser i dag at bussene i Grenland går på biogass fra matavfall. Samtidig går restene tilbake til landbruk, som gjødsel. Et av de mest lønnsomme klimatiltakene er å lage biogass av organiske fraksjoner. Derfor har vi gode støtteordninger. Hvis en gårdbruker ønsker et biogassanlegg, så får han investeringsstøtte og driftsstøtte.

Vi har kommet så langt at vi har en biogass reaktor som fungerer til metanproduksjon fra møkk og som kan brukes til andre formål. Vi er i gang med pilotanlegg både i Norge og i Danmark, som gir gode resultat. Reaktoren patenteres og er klar til kommersialisering i år. Det betyr at det som startet i industrien i Grenland for over 20 år siden har resultert i ny aktivitet.

Nye arbeidsplasser

Vi planlegger at industribedrifter i Grenland skal serieprodusere og levere gårdsanleggene, samt lignende anlegg for andre formål. Dette vil skape nye arbeidsplasser.

Det en veldig god og tydelig link mellom industrimiljøet og vår forskning. Vi er orientert på teknologiutvikling og anvendelsen av forskning, forteller Rune Bakke.

Transport

Det er mye som tyder på at el-bilene er det mest klimavennlige tiltaket i forbindelse med personbiler, mens biogassen kanskje helst bør gå til store kjøretøy som busser, lastebiler, og etter hvert båter. Det som skjer i øyeblikket på et par av de største biogassanleggene er at det lages flytende metan slik at du kan få mye mer på tanken. Dermed blir biogass det det mest miljøvennlige drivstoffet for større kjøretøy, inkludert skip, for transport over lang avstander, forklarer Rune Bakke.

Fôr

Det kan godt tenkes at vi finner nye og enda bedre anvendelser av biogassen etter hvert. Vi har for eksempel kjørt forsøk hos oss der vi har brukt biogassen som næring for bakterier som lager proteiner, som igjen kan bli fôr.

Klimanøytral industri?

En av de store utfordringene for industrien i forhold til å bli klimanøytral, er at en del industriprosesser er avhengig av kull. Da må du erstatte det med biokull hvis du skal ha en fornybar ressurs. Norcem er et eksempel på at du kan komme veldig langt med å erstatte kull med diverse organiske avfallstyper, men de kan neppe klare seg uten bruk av kull. Hvis de skal bli helt klimanøytrale på drivstoffsiden på Norcem, så er det vanskelig å se noen annen utvei enn at de må ta i bruk biokull lagd i hovedsak av trevirke, mener Rune Bakke.

Hvordan foregår forskningen?

Ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi, finner vi førsteamanuensis, Carlos Dinamarca og studenten Diego Carvajal som forklarer;

Kjernen i vår forskning er biogass. Vi fokuserer på optimalisering av prosessen, forteller Carlos Dinamarca. Det er et todelt bilde;

1: vi ser på eksisterende biogassanlegg som vi ønsker å optimalisere. Det er flere forskjellige biogassanlegg i landet som vi har godt samarbeid med. Vi prøver alltid å bidra med optimalisering av deres anlegg.

2: vårt andre fokus er på innovasjon og nyskaping hvor vi designer nye prosesser, nye reaktorer som er mer kompakte og gir mer effektive prosesser. 

Reaktormodell

Studenten Diego Carvajal, fra Colombia, viser oss frem i lab’en. Der er det en lab-skala versjon av en CSTR-reaktor (Continuous flow Stirred Tank Reactor).

-Her sjekker vi reaksjoner ved å tilsette en liten konsentrert del kalksalpeter, i samarbeid med Yara, for å se hvor mye mer biogass reaktoren vil produsere, forteller Carvajal.

Eksperter på biogass

Vi har eksperter som har jobbet med biogass i over 20 år, selv har jeg vært her de siste 15, forteller Dinamarca. Det siste tiåret har vi blitt koblet på mange andre teknologier rundt vårt kjerneområde, som er biogass. I forskningsgruppa er det kompetanse på sulfid-fjerning, med Yara som hovedpartner. Vi studerer også bruk av biogassreaktorer til å oppgradere syntesegass som produseres når vi gassifiserer biomasse fra for eksempel trær, slam eller annen type biomasse. Vi har gode resultater i lab-forsøk  med å omdanne bi-produkter fra biokull-produksjon til metan i en biogassreaktor.

En vanlig utfordring i biogass-industrien og på renseanlegg, er hva de skal gjøre med slammet som er til overs etter å ha kjørt prosessen. Det er miljøutfordringer i forhold til transport og håndtering av slammet. Hva om vi kan løse denne problemstillingen ved pyrolyse eller gassifisering av slammet? Det vi redusere volumet av slammet til litt aske og gassen som da blir produsert føres inn i en biogassreaktor for å genere enda mer metan, avslutter Dinamarca.

Universitetet i Sørøst-Norge

4. mai 2018 fikk tidligere Høgskolen i Sørøst-Norge status som universitet. Ved avdeling Porsgrunn er det rundt 2500 studenter som studerer til å bli ingeniører, barnevernspedagoger, sykepleiere, vernepleiere, lærere og barnehagelærere.

12.15-15.00 24. mai 2018

Uniongate 18, Klosterøya, Skien

8.00-10.00 14. juni 2018

Langbrygga 7, 3724 Skien

12.15-15.00 14. juni 2018

Uniongate 18, Klosterøya, Skien

9.00-11.00 19. juni 2018

Uniongate 18, Klosterøya, Skien

12.15-15.00 16. august 2018

Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.