- Vi står overfor et mulig paradigmeskifte

Som et av Norges største havneområder er Grenland havn en viktig tilrettelegger for industri i regionen. Og om noen år er store deler av havna kanskje autonom.

- Jeg opplever at både befolkningen og politikerne her har tillit til havna og industrien, og er åpne for bruk av ny teknologi, sier Finn Flogstad. Han er havnedirektør i Grenland Havn IKS som eies av kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Havna strekker seg fra Langesund til Skien og dekker både  industrihavner, ferjekaier, stykkgodskaier og båthavner.

Egnet for autonomi

Havnedirektør i Grenland Havns IKS, Finn Flogstad
Havnedirektør i Grenland Havn IKS, Finn Flogstad

– Yaras planer om autonomt skip og autonom havn er både vågale og fremsynte, sier Flogstad.

Han mener havneområdet i Grenland er svært velegnet for uttesting av autonomi.

– Farvannet her er avgrenset. Vi har mange kaier og er et knutepunkt der vei, bane og hav møtes, så du får testet selvkjørende fartøy på en realistisk måte i trygge omgivelser, sier han. Og legger til at Yara Birkeland vil være utstyrt med det beste av sensorteknologi og gjenkjenningsalgoritmer og vil kunne  kjenne igjen objekter som padlere, svømmere og båter.

Økt effektivitet og lavere kostnader

Hvis alt går etter planen blir Yaras containerterminal på Herøya autonome innen få år. Flogstad mener disse planene er vel så interessante som det mye omtalte containerskipet.

– Det finnes lignende terminaler andre steder i verden, men det spesielle for Herøya er at de planlegger autonome landterminaler med selvkjørende kjøretøy som skal bevege seg i et område med folk og andre kjøretøy, sier havnedirektøren. Han tror vi står overfor et mulig paradigmeskifte innenfor logistikk og distribusjon, og at bruken av autonomi vil spre seg raskt de neste årene, både på land og til sjøs.

– Dette er systemer som kan operere 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Når kapasiteten går kontinuerlig vil ikke landterminalen ha behov for så store arealer som i dag. Tempoet kan holdes nede, mens effektiviteten går opp, og det vil gi lavere kostnader.

Finn Flogstad mener vi må være forberedt på at en del arbeidsfunksjoner vil bli annerledes fremover, men fordi autonome systemer skal driftes, vedlikeholdes og utvikles, tror han frykten for å miste mange arbeidsplasser er overdreven.

– Og sikkerheten er jeg heller ikke redd for. Standardiserte og automatiserte prosesser løper mye mer stabilt, og har lavere risiko enn prosesser der mennesker er involvert.

Nye regler

– Dette er nybrottsarbeid, og veldig spennende på mange områder, sier Per Einar Johnsen, sjøtrafikksentralsjef ved Brevik sjøtrafikksentral. Regelverket Sjøtrafikksentralen opererer etter i dag er skrevet for bemannede båter. Foreløpig eksisterer det ikke et eget regelverk for autonome fartøy.

– Dette jobber vi med nå. Det viktigste for oss er å unngå forskjellsbehandling av fartøyene. Det vil fortsatt være vanlige båter på vannet. Alle skal ha like mye rett til å bruke farvannet, sier Johnsen.

Kystverket samarbeider med flere aktører, både private og offentlige, for å få regelverket på plass før Yara Birkeland settes i autonom drift om noen år.

– Det er spennende tider vi går i møte, og jeg tror den nye teknologien vil gi flere positive ringvirkninger, slik som miljøgevinster og nye arbeidsplasser, sier sjøtrafikksentralsjefen.

Denne artikkelen sto på trykk i magasinet "Powered by Telemark", utgave 2 - 2018.

Temabilag; Powered by Telemark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.