Takket være Acona, smeller det ikke

Denne uken er det fem år siden plattformen Deepwater Horizon eksploderte og elleve av mannskapet ble drept og flere skadde.

1100 telemarkinger pendler til plattformene i Nordsjøen. Vil en ulykke som Deepwater Horizon kunne skje der?

Acona Flow Technology

Hva jobber Acona med?

CFD = Computational fluid dynamics. Matematiske metoder benyttes for å analysere strømningsproblemer. Finnes flere programvarer.

Flow Assurance = et uttrykk innen olje- og gassindustrien som beskriver hvordan man forsikrer en suksessfull strøm fra brønn til salg.

Blowout & Wellkill = utblåsning ved brønnboring og jobben med å "drepe" utblåsningen.

På Herøya sitter en gruppe spesialister som jobber for at noe slikt ikke skal kunne skje – verken i Norge eller andre steder i verden.

Acona Flow Technology er datterselskap til Acona som er et norsk selskap med over 400 ansatte. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens Flow Technology er 13 ansatte i Grenland. Her sitter det spesialister som leverer strømningsanalyser: CFD, Flow Assurance, Blowout & Wellkill og miljøstudier (se faktaboks).  En av de ansatte er Marit Kleven, ei blid dame bosatt på Sandøya utenfor Brevik med mann og tre barn. 

Doktorgrad i gass/partikkelstrømning – eller hvordan nesesprayen fungerer

Etter endt sivilingeniør-utdannelse ved Høgskolen i Telemark ønsket Marit seg jobb lokalt.  Hun jobbet fem år ved Tel-Tek i Porsgrunn hvor hun blant annet tok sin doktorgrad innen gass/partikkelstrømning.

- Gass/partikkelstrømning? Kan du forklare?

- Doktoroppgaven min var jo veldig relevant for den jobben jeg har i dag. I oppgaven var CFD brukt på nesehulen, hvor gassen er lufta og partiklene er medisinen som skal inn med nesespray i nesehulen.

Blant Norges ledende

Dette var en relevant oppgave for Acona, som leverer strømningsanalyser til blant annet medisinsk industri, men det er like relevant for prosessutstyr hvor det for eksempel strømmer gass med noen sandpartikler. CFD-beregninger er også relevant for offshore virksomhet, for eksempel hvis du skal se på hvordan gassen sprer seg ved et gassutslipp. Tilsvarende analyser kan beregne lekkasjer fra fabrikker på land eller hvordan varme fordeler seg i et rom.

Eksempelvis Acona Flow Technology gjort beregninger for aluminiumssmelteverk. Elektrolyseceller genererer masse varme, samtidig som det skal være levelig for arbeiderne som skal jobbe inne i en slik hall. Da leverer Acona analyser som forteller noe om hvordan temperaturene inne i hallen vil bli.. Forenklet kan vi si at Acona leverer beregninger på transport av både gass, væsker og varme.

Profilen til Acona Flow Technology er å ha et miljø som er blant Norges fremste innen strømningssimuleringer. Da Trygve Rinde startet opp Acona Flow Technology i 2006, så var en av kriteriene hans å ha mange ansatte med doktorgrad. Samtidig er det ikke bare akademia som er viktig for Acona, men også industrikompetanse.

- Det er viktig med høy akademisk kompetanse for å bygge modellene og gjøre de riktige beregningene , forteller Marit, men det er også viktig med operasjonell erfaring. Våre beregninger må være relevante for kunden.

Historien

Trygve Rinde startet opp i 2006, men var den gang en avdeling under det som het PTG.  Acona i dag er en samling av masse tidligere småselskap som har gått sammen. I løpet av disse årene har Rinde ansatt flere, og har i dag 12 ansatte i tillegg til seg selv.

- Jeg var den sjette personen Trygve ansatte, og det var i 2009, forteller Marit. Og nå er jeg ikke yngst lenger! Vi har ansatt Mikkel Bakli, som er nyutdannet fra NTNU, men som ville hjem til Grenland. Det er første gang vi har ansatt en som kommer rett fra studier.

De ansatte i Acona Flow Technology jobber tett sammen og har et godt miljø. De har ambisjoner om å bli værende i Grenland og styrkes over tid, til tross for at det nettopp nå er dårligere tider i oljeindustrien – som er en av bransjene Acona jobber tett med. 

Marit Kleven, Lars Solli og Vegar Grüner i Acona Flow Technology skryter av det gode miljøet på arbeidsplassen. Foto: Tom Riis.

Brønnboring

- Tilbake til ulykken som skjedde for fem år siden. Kunne den ha skjedd på norsk sokkel?

- På norsk sokkel er det strenge regler på hvor man får lov til å bore. Når et oljeselskap har funnet olje eller gass så må de utarbeide en plan for utbygging og drift av feltet, og denne planen må myndighetene godkjenne. Denne må fortelle om hvilke sjanser det er for at det blir en utblåsning, eller blow-out, og hvordan man skal ”drepe” en slik utblåsning. Dette er analyser som Acona leverer.  

-  For eksempel kan vi se for oss et utslipp på havbunnen. Vi kan da ved hjelp av våre verktøy beregne hvordan gassen sprer seg på vei opp til havoverflaten. Gassen vil jo aldri stige rett opp, men være påvirket av havstrømmene. Da må vi innhente værdata på den aktuelle plasseringen. Hvilke havstrømmer er det typisk der? Utfra det gjør vi våre beregninger og ser på hvordan gassen vil spre seg. Dernest kan vi analysere gassen som har kommet til overflaten. Hvordan vil den spre seg i lufta? Kan det for eksempel bli så høye konsentrasjoner at det er eksplosjonsfare? Da kan ikke hjelpeskip ligge innenfor den sonen hvor gass-skyen vil komme. Igjen må vi innhente strøm og vær-data for lokasjonen for å vite hva som er typiske vindretninger og -hastigheter.

 -  Alle våre beregninger baserer seg både på ”worst-case scenario” og på mest sannsynlige verdier. Vi presenterer bredden, fra det normale til verst tenkelig utfall. Og det gjør vi jo for at man skal ha på plass de aller beste sikkerhetsrutinene. Det er vanskelig for meg å si hva som gikk feil i Mexicogulfen, men analyser i etterkant av ulykken fortalte at det var en serie av feil som skjedde. Det var ikke bare étt uhell som var bakgrunn for ulykken. Det var feil både i det tekniske, boringen og prosedyrene for å håndtere situasjonen. Det blir sagt at det var strengere regler på norsk sokkel i 2010, og om ikke annet så er det i hvert fall blitt det etter Deepwater Horizon. Norske oljearbeidere er godt drillet på å være årvåkne og det å forebygge potensielle ulykker på plattformene.

Grenland er en attraktiv region

Acona har bevist valgt å etablere seg i Grenland, dette er det flere grunner til. Det er god tilgang på kompetanse i regionen, samtidig som konkurransen om de beste hodene ikke har vært for stor. Dette var veldig viktig under oppbyggingen av firmaet. Vi mener også at de som bor i grenlandsregionen trives. Svært gunstige boligpriser, og kort vei til det meste gjør det livet i Grenland er godt å leve.

 

Avslutningsvis spør jeg Marit det samme spørsmålet som andre aktører får:

Hvilke grep mener du at Grenland må ta for å skape flere arbeidsplasser?

 

- Her må jeg presisere at dette er MIN mening og ikke Aconas.

Marit blir tydlig engasjert.

- Dette er et spørsmål og tema som jeg er veldig opptatt av. Se for eksempel på historien vi nå har hatt ute i Brevik og på Norcem. Porsgrunnspolitikerne avviser en konsekvensutredning som ikke gir en stor industriaktør lov til å se på konsekvensene av å gjøre noe nytt i Grenland. Jeg synes det er hårreisende! Det er så feil. Og det spiller ingen rolle for meg hva det er man ønsker å etablere, og jeg vet ikke om det er feil eller riktig å etablere et avfallsdeponi, men bare det å møte en industriaktør med ”Dette er vi redde for. Så da får ikke dere lov til å vurdere det.”  Det synes jeg er veldig skummelt. En konsekvensutredning vil gi oss kunnskap, vi skal ikke, og kan ikke, planlegge for en kunnskapsløs fremtid!

- Jeg tror at en kommunesammenslåing, hvor man kunne blitt kvitt noen av den voldsomme lokale patriotismen, ville vært bra for Grenland. Slik det er i dag er det vanskelig å få noe til i Grenland når kommunene konkurrerer innbyrdes om å få aktører til sin kommune. Det viktigste må jo å få arbeidsplasser til vår region, og ikke til enten den eller den kommunen.  Slik jeg ser det gjør vi to feil: når vi ønsker en aktør til Grenland så krangler vi om plasseringen. Og når en aktør ønsker seg hit, så setter vi på ”bremsen” da også! ”Not in my backyard”-prinsippet står veldig sterkt hos oss. Argumentasjonen om at ”ingen vil flytte hit” på grunn av industri er jo helt feil. Ingen vil flytte hit så lenge det ikke er arbeidsplasser å oppdrive.

-  Acona Flow Technology er etablert på Herøya og ikke i Stavanger, fordi vi som jobber her ønsker å bo i Grenland. Det er flere med høy kompetanse som ønsker sin arbeidsplass i regionen, og da må det også industri til. Det ville vært langt færre arbeidsplasser i offentlig sektor, hvis det ikke hadde vært privat næringsliv. Grenland er et godt sted å jobbe og bo, med jobben kommer først – man bosetter seg nær arbeidsplass. Derfor sier jeg ja-takk til kommunesammenslåing og færre politikere til å uttale seg patriotisk.

-  Til sist så vil jeg trekke frem samferdsel, vi kan med fordel tenke mer helhetlig og nasjonalt når vi planlegger for fremtiden. Jeg tror ikke det er riktig at lokalpolitikere i enhver region har for mye styring over de nasjonale transport behovene. Dette kan løses bedre sentralt.

10. jan

12.15-15.00 10. januar 2019

Sted: Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Viktig og nødvendig oppstartinformasjon for deg som vurderer å starte egen bedrift.

24. jan

12.15-15.00 24. januar 2019

Sted: Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Viktig og nødvendig oppstartinformasjon for deg som vurderer å starte egen bedrift.

7. feb

12.15-15.00 7. februar 2019

Sted: Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Viktig og nødvendig oppstartinformasjon for deg som vurderer å starte egen bedrift.

21. feb

12.15-15.00 21. februar 2019

Sted: Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Viktig og nødvendig oppstartinformasjon for deg som vurderer å starte egen bedrift.

7. mars

12.15-15.00 7. mars 2019

Sted: Uniongate 18, Klosterøya, Skien

Viktig og nødvendig oppstartinformasjon for deg som vurderer å starte egen bedrift.

Temabilag; Powered by Telemark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.